mennesket

DU ER SPESIELL - FORDI DU ER DU - GLEM IKKE DET <3

Når du kommer til verden, blir du behandlet som en Gud. Alle rundt deg er interessert i et stykke av deg. Alle ser ned. "Å så søt," "Hvem er den lille søte..." osv.
Etter hvert som du begynner å gå, får deg et språk, og kommer opp i tressalderen, er de ikke bestandig like interessert i å være sammen med deg. "Nå må du rydde opp det, du får ikke lov til det, hører du ikke hva vi sier," o.s.v.
Du kommer deretter opp på et stadie hvor du lærer deg å lese og skrive. Da forventes det mer av deg. "Nei, ikke sånn, men sånn."
Deretter begynner vennene dine og kritisere deg, og du finner ut hvem du kan stole på og hvem som bare har brukt deg. Det er i stadiet 10 - 12 år du forstår hva følelsene dine sier til deg. ved at du må begynne å tenke på fremtidsplanene dine.
Kjærligheten, karakterpresset, vennegjengene, penger, erting og mobbing, osv... Dette er noen av tingene som aldri forsvinner. Du har nå blitt stor. Stor nok til å ta egene valg, lære av de valgene. Leve med dem, få hjelp av venner og familie.
Konfirmasjon, utdanning til jobb og fremtidig kjæreste. Alt kommer til sin tid. Men alle kommer innom det på en eller annen måte.
18 år og myndig. Foreldrene har ikke en dritt de skulle sakt, men de har gjort deg til den du er i dag, bare at de ikke har stemmerett over deg lenger, eller har de det????